Så lenge folk kunne huske hadde Søsterklokkene ringt over det trange dalføret, med en klang så malmfull og kraftig at klokkeren ble døv etter bare tre messer. Klokkene ble støpt til minne om tvillingene Halfrid og Gunhild Hekne, som var sammenvokst fra hoftene og ned. Det hvilte alltid noe større over søstrene, som om de tilhørte en annen og mektigere verden, og en av billedvevene de lagde, ble sagt å vise fremtiden. I 1879 flytter en nyutdannet prest inn på prestegården, der nittenårige Astrid fra Hekne gjør tjeneste. Fra Tyskland kommer en fremmed mann med vidløftige planer. Den gamle stavkirken som har huset klokkene går uvisse tider i møte, og snart utsettes bygda for brå skiftninger og ubøyelige viljer. «Søsterklokkene» er en rik fortelling om gammel tid som brytes mot nye ideer, om mørkt slit og solvarme steiner, om to kirkeklokker med overjordisk klang og evigheten som horisont.
Langt oppe i Gudbrandsdalen, for lenge siden, fødtes et tvillingpar som var sammenvokste fra hoften og ned. Som voksne arbeidet de som billedveversker, og det ble sagt at vevene spådde fremtiden. Da tvillingene døde, støpte faren deres to kirkeklokker til minne om dem. Klangen var så kraftfull at klokkene ble viden kjent, og et landemerke som reiste seg over Butangen i lange tider, frem til 1880. Da kommer de nye tidene til bygda, og tre skjebner krysser spor: en ung prest, en tysk stavkirketegner, og Astrid - en tjenestejente fra gården Hekne, der tvillingparet i sin tid ble født. Dette er den første boken i en triologi.