"Kort før sin død samlet Tolstoj sine siste krefter og sa til sin eldste sønn: 'Serjozja! Jeg elsker sannheten ... meget ... jeg elsker sannheten ...'

Ordene sier mye om Tolstojs liv og diktning: Han er aldri falsk mot seg selv og lyver heller ikke for sin leser. 'Min fortellings helt, som jeg elsker av hele min sjels styrke og har søkt å fremstille i hele hans skjønnhet, og som alltid var, er og vil være hans skjønn - det er Sannheten.' Disse ordene fra 1855 ble en programerklæring for hele hans virke som dikter og tenker."

Slik innleder Geir Kjetsaa dette verket om den store russiske dikteren Lev Nikolajevitsj Tolstoj (1828-1910). Kjetsaa bygger sin fremstilling på egen og andres forskning, på kilder, dokumenter og arkivstudier i og utenfor dikterens hjemland. Resultatet er en biografi som hverken forherliger eller svartmaler, slik tilfellet ofte har vært i andre Tolstoj-biografier, man lar alle dikterens svakheter og storheter tre frem. Eller som Kjetsaa selv sier i forordet: "Jeg har prøvd å tegne et søkende menneske i stadig kamp med seg selv. En mann som grunnet på hvorfor han var kommet til verden, og hva som var livets hensikt. En mann som elsket livet og livets mening både med glede og fortvilelse".