Rottejegerne er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de aller skitneste jobbene under andre verdenskrig: De likviderte angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. I etterkrigstiden har denne delen av krigshistorien blitt fortiet. I dette sensasjonelle og upubliserte romanmanuskriptet som ble skrevet i årene etter krigen, forteller Kompani Linge-løytnanten og Norges mest berømte motstandsmann Max Manus om rottejegerne. I sentrum står forfatterens alter ego Freddy og en gruppe veteraner. De forsøker å finne sin plass i samfunnet og kjærligheten, men døyver de vonde minnene fra krigen med alkohol og andre utskeielser. Rottejegeren er et hardkokt og levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet. Det er en fortelling om krigens virkelige pris - fra en person som visste bedre enn de fleste hva han snakket om. «Det er deilig å kjenne den vidunderlige følelsen av trygghet som berøring av pistol alltid gir ham,» skriver Manus og legger til: «Men minnene forlater ham aldri.»
“Rottejegeren” er et manuskript som ble skrevet av Max Manus i årene etter krigen. Her forteller Kompani Linge-løytnanten, Norges mest berømte motstandsmann, om rottejegerne. Rottejegerne er betegnelsen på de norske motstandsfolkene som utførte de verste jobbene under krigen. Deres arbeid besto blant annet i å likvidere angivere, torturister og andre nordmenn som jobbet for tyskerne. I sentrum av fortellingen finner vi Max Manus` alter ego Freddy og en gruppe veteraner. Her får vi et innblikk i krigens pris. Hendelsene fra krigen forfølger de tidligere motstandsmennene som forsøker å drukne sine sorger i alkohol og legge en demper på de vonde minnene gjennom et utsvevende liv. “Rottejegeren” er et levende tidsbilde av Norge på slutten av 1940-tallet.
Omtalen er utarbeidet av BS.
