Greg har alltid hatt det travelt med å bli stor. Men nå begynner han å lure på om det med å bli eldre kanskje er litt ...oppskrytt? Ikke det at han har nådd puberteten på ordentlig, men noe skjer. Det er akkurat som om barndommen har gått ut på dato. Når du ikke er en søt liten unge lenger, blir alt annerledes, liksom. Kviser og jenter, for eksempel. Og fester med både gutter og jenter! Rowley må han også klare seg uten. De ble uvenner i sommerferien, og det å finne seg en ny bestevenn er ikke så lett som han hadde trodd. Kommer han til å klare seg alene? Eller må han rett og slett se sannheten i øynene?