Gratuler meg, jeg er simpelthen på vei til å bli et geni, uttalte Honoré de Balzac en gang, og det var neppe bare sagt i spøk. Han hadde allerede støpt fundamentet til et av de mest gigantiske byggverkene i verdenslitteraturen: Den menneskelige komedie. Det skulle komme til å omfatte over hundre store romaner og noveller innen han døde i 1850, 51 år gammel. Målet var å skildre det franske samfunnet mellom 1789 og 1848. Innenfor syklusen han kalte Scener fra privatlivet, finner vi Far Goriot (1834), til denne dag Balzacs mest beundrende enkeltverk. Mens morskjærligheten er beskrevet grundig gjennom tidene, møter vi sjeldnere farskjærligheten. Den skildres til gjengjeld gripende i denne romanen om den gamle mannen som til det siste lar seg plyndre av sine døtre. Boken utkom første gang på norsk i 1952.