Glassmaleriet er borte, og Karoline fortviler. Om ikke lenge forfaller gjelden til Wolden. Hvor skal hun ta pengene fra? Aksel håper å tjene godt på vinterfisket, men Karoline vet at livet på sjøen innebærer mange farer. Attpåtil er det juletid, og Karoline vil at småsøsknene skal ha deilig kveite til julaften. Pengelens som hun er, må hun selv skaffe den, og hun legger utpå i usikkert vær. Da får hun se et syn som får blodet til å fryse til is i årene hennes.

"Karoline tok tak i repet og forsøkte å dra gutten til seg. Men dreggen satt fast i isen, og da hun forsøkte med et kraftig rykk, kunne selv ikke bølgebruset og den ulende vinden dekke over den illevarslende lyden: et dempet smell. Dreggen sto like fast, men en sprekk var i ferd med å spise seg utover fra den, i den retningen der gutten lå. Om et øyeblikk ville isflaket briste og brekke i biter!"