Aksel blir offer for en stor misforståelse. Nesten samtidig opplever Karoline noe som gjør at hun vil bort fra øya. Hun har fått vite at hun har arvet det vakre glassmaleriet etter kapellan Pedersen, og drar hjem til Skrinnvær for å se om arvestykket kan være verdt noe. Vel hjemme ser hun at det har skjedd store forandringer med både Marte og Lars. Håpet om å kunne samle familien stiger, men det er avhengig av én person: Væreier Wolden.