Athenernes statsforfatning er en av 157 beskrivelser av greske bystaters forfatninger som ifølge opplysninger fra antikken ble samlet og utgitt av Aristoteles og hans skole. De gikk alle tapt, men den (for oss) viktigste, den athenske, ble gjenfunnet på noen papyrusruller som British Museum hadde fått tak i fra Egypt, og publisert første gang i 1891. Dette var en av de mest oppsiktsvekkende gjenoppdagelsene av antikke tekster i nyere tid, og den satte forskningen rundt Athens historie i en ny situasjon. Ikke bare inneholdt teksten kildemateriale som ikke tidligere var kjent, men forfatteren var, etter de fleste forskeres mening i dag, Aristoteles selv, antikkens største filosof og statsteoretiker.

I sin Politikk utarbeidet Aristoteles den teoretiske basis for sin statsteori, og analyserte de forskjellige statsforfatningenes positive og negative sider. I Athenernes statsforfatning har han så hatt anledning til å studere en politisk prosess i praksis, Athens gradvise utvikling av demokratiet. Boken gir oss ikke Athens historie; fremstillingen konsentrerer seg om de avgjørende politiske reformene som bestemte Athens vei mot demokratiet.

Etter gjennomgangen av Athens forfatningshistorie fra den tidligste tid til gjenopprettelsen av demokratiet etter Den peloponnesiske krig i 403, gir Aristoteles dernest i bokens annen halvdel en svært detaljert og ytterst verdifull beskrivelse av hvordan det athenske statsmaskineriet fungerte i praksis på hans egen tid, med vekt på forfatningens tre hoveddeler: folkeforsamlingens og rådets rolle, fordelingen og kontrollen av de politiske maktposisjonene og rettsvesenets oppbygning og virksomhet.