"Dette er fortellingen om Danny, og om Dannys venner og Dannys hus. Det er en fortellingen om hvordan det gikk til at disse tre ble ett..."

Slik innleder Steinbeck sin festlige roman om "paisano" ; Danny og hans livsglade, lettbevegelige svirebrødre, som lever sitt glade og bekymringsløse liv i den lille byen Monterey på den solfylte California-kysten.

De er late, ikke så helt ærlige, og tar det ikke så nøye med sannheter; de er slu, men på samme tid naive og trofaste, de er kvinnekjære - og lykkelige.

Gods og gull har de ikke, men en av dem arver en gammel falleferdig rønne og inviterer resten av gjengen til å bo der: Deres utrolige oppfinnsomhet når det gjelder å skaffe seg det daglige brød - ikke minst den daglige vin - og deres mange selsomme bedrifter er skildret med humor, menneskelighet og en likefrem uimotståelig sjarm.

Steinbecks menneskevennlige sans for humor gir ham et åpent blikk for små svakheter og pussige innfall, slik at vi ved slutten av boka kjenner medlemmene av Dagdrivergjengen og setter pris på dem slik de er.

De blir stående i minnet som levende bevis på at lykken har sitt utspring i livskunst, og ikke i gods og gull.