Forlaget skriver om denne boka:
Tenkningens historie, som her foreligger i to bind, presenterer de viktigste svar på sentrale spørsmål om menneskets tilværelse og hvordan vi skal leve livet vårt, slik de er gitt i den europeiske tradisjon fra oldtiden til i dag, og i den historisk gitte kulturelle og sosiale ramme.
Bind l går fra oldtiden tiI1600-tallet.
Bind 2 begynner med en redegjørelse for utviklingen av den mekanistiske naturoppfatning på 1600-tallet. Forfatteren går nøye inn på de dramatiske og skjellsettende begivenheter rundt Kepier, Galilei og Newton som befester det kopernikanske verdensbilde og skaper den nye fysikk som erstatter den aristoteliske. Det erkjennelsesteoretiske oppgjør mellom rasjonalister og empirister på 1600- og 1700-tallet som ender i Kants «kopernikanske revolusjon», danner en hovedlinje videre. Parallelt skisseres den politiske ideutvikling gjennom Locke og Rousseau med videreføring over J. S. Mill til utviklingen av dagens demokrati. Særskilte kapitler behandler også Hegel, Kierkegaard og Marx.
Darwin og Freud, som ofte utelates fra filosofi historien, behandles i egne kapitler, med særlig vekt på hva de har betydd for vår oppfatning av mennesket. Det nest siste kapittel gir en kort innføring i eksistensialistisk filosofi, som eksempel på hvilke problemer filosofene i dag er opptatt av. I det siste kapittel summeres opp noen av de viktigste stridsspørsmål i moralfilosofien og i politisk filosofi i dag.
Gjennom hele verket - fra Platon til Simone de Beauvoir - gjøres det forsøk på å dekke et tidligere forsømt felt: Hvordan filosofene - det overveldende flertall menn -har betraktet forholdet mellom kvinne og mann, kvinnens stilling i samfunnet og kvinnens krav på likestilling.
«. . .et pedagogisk mesterverk, en populærvidenskapelig seiersmarsj, et eksempel til etterfølgelse for hver den som ønsker å formulere tunge tanker lett. . . imponerende solid.
Håkon Harket i «Vårt Land»
«Anfinn Stigen har gjort en bragd. . . Et verk til å få forstand av, et verk til å glede seg over og kose seg med. . .»
Victor He/lern i «Skoleforum»
«. . .så underholdende at de godt kan tenkes å bli bestselgere.»
Erle Moestue Bugge i «Aftenposten»
