Per Petterson har skrevet en roman om søskenkjærlighet, ført i pennen av en 60-årig kvinne som ser tilbake på sin barndom og oppvekst på 30- og 40-tallet i en småby på nordkysten av Danmark.

"Jeg ligger i senga og ser inn i mørket og alt er svart og så blir det grått, for det er måne ute. Havet hører jeg ikke. Det er frossent som alt annet er frossent og stille. Jeg tror ikke jeg drømmer lenger.

Det banker. Det er derfor jeg er våken, jeg husker det nå. Jeg venter og det banker og jeg står opp fra dyna som endelig er blitt varm og går over det kalde golvet i nattkjolen mot der jeg veit døra er. Det banker igjen. Det er ikke døra, det er vinduet. Jeg snur meg og ser en skygge bevege seg mot månene foran rutene. Det er Jesper. Jeg veit det er Jesper."