Boken følger en vanlig norsk ungdomsskoleklasse gjennom en skoledag. Ulike elever har ulike problemer og drømmer. Her møter vi for eksempel eleven med ikke-norsk bakgrunn, eleven med skilte foreldre, eleven som aldri sier noe, eleven med spesielle behov og elevene som blir kjærester akkurat denne dagen. Portrettene i kollektivromanen tegnes med innsikt og varme. Skildringene er rike på observasjoner som gjør et autentisk inntrykk. Fortellerstemmens tanker og personenes tanker smelter sammen og mye fortelles gjennom en slags indre monolog som utdyper små hendelser og gir dem betydning. Personene fremstår først og fremst som sårbare og søkende. Ofte blir de møtt av voksne med en ekthet som gjør inntrykk på dem. Stadige tilbakeblikk kaster også lys over den sinnstilstanden de befinner seg i denne skoledagen.
Sanger fra rom 22
"Akkurat idet det ringer inn er det som om alle menneskene som er på området, holder pusten noen tidels sekunder. Det varer så kort at ingen legger merke til det, men alle kjenner det antakelig likevel som et ørlite sukk inni seg. Så blir det bevegelser og lyder igjen, og nå er bevegelsene og lydene raskere enn det de var før det ringte inn. " Det er de små og store sukkene og begeistringene Stein Erik Lunde fanger i denne kollektivromanen. Hver enkelt elev får tegnet sitt portrett og det handler om langt mer enn skole. For alle elevene tenker. De tenker eller drømmer om alt mulig rart, om det som opptar dem, enten det er kjærester, karakterer, vennskap eller teater.
