I den nye rekken av Cappelens upopulære kommer UBEHAGET I KULTUREN av Sigmund Freud som bok nummer 9.

Sigmund Freud trenger ingen presentasjon. Men dette er et faktum som det i seg selv kan være verdt å stanse opp ved. Fra Drømmetydningen (1900) og frem til Ubehaget i kulturen (1929), etterlot Freud seg en rekke studier som rent faktisk endret det rådende menneskebildet og gled inn i mange millioner av menneskers selvforståelse.
Ubehaget i kulturen står på mange måter for seg selv i dette imponerende forfatterskapet. For det første er denne traktaten kulturfilosofisk og ikke primært psykologisk. For det annet er det ikke seksualiteten som er det nye og oppsiktsvekkende i verket, men dødsdriften. I denne boken drøfter Freud muligheten for to likestilte grunndrifter og forsøker - i tankeeksperimenter - å avlede dem av hverandre.
Om vi er tilhengere eller motstandere av Freud, har vi adoptert en serie påstander og talemåter fra hans bøker. Også de som aldri har lest en bok av ham, tenker mer freudiansk enn de selv er klar over. Derfor er det kanskje på tide å vurdere ham som teoretiker og ikke bare som kulturhelt og frigjører.