I sin 15. bok har Inge Eidsvåg fordypet seg i noen av sine yndlingsdiktere. Han innleder boka med å skrive en fornøyelig beretning om da han som hitterværing møtte gudbrandsdøler for første gang. Deretter reflekterer han om kunsten å se, lytte og lese. I bokas hoveddel sammenligner han Alf Prøysen og Tor Jonsson; han er grepet av Hans Børlis religiøsitet; han forteller om forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun; han presenterer Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst; han fordyper seg i sin yndlingspoet, Tomas Tranströmer - og han skildrer Edith Södergrans korte og intense liv, for å nevne noen tema. Til slutt spør han om kunstnerne kan gjøre en forskjell? Et betimelig spørsmål i dagens verden. Inge Eidsvåg har vært lærer og rektor ved Nansenskolen på Lillehammer i snart et halvt århundre.
I sin 15. bok har Inge Eidsvåg fordypet seg i noen av sine yndlingsdiktere. Han innleder boka med å skrive en fornøyelig beretning om da han som hitterværing møtte gudbrandsdøler for første gang. Deretter reflekterer han om kunsten å se, lytte og lese. I bokas hoveddel sammenligner han Alf Prøysen og Tor Jonsson; han er grepet av Hans Børlis religiøsitet; han forteller om forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun; han presenterer Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst; han fordyper seg i sin yndlingspoet, Tomas Tranströmer - og han skildrer Edith Södergrans korte og intense liv, for å nevne noen tema. Til slutt spør han om kunstnerne kan gjøre en forskjell? Et betimelig spørsmål i dagens verden. Inge Eidsvåg har vært lærer og rektor ved Nansenskolen på Lillehammer i snart et halvt århundre.
