Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. "Jeg går i sorg" er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning.
I Jeg går i sorg beskriver Rune Christiansen hvordan en sønn ser sin mor gli inn i glemselen. Det handler om stunden da den demente blir klar over at hun er i ferd med å miste seg selv, og hvordan sønnen lever med sorgen over et tap som strekker seg ut i tid. Men midt i den nakne virkeligheten finnes håp og trøst i minnene, i omgivelsenes hverdagslighet og særlig i litteraturen. Omtalen er utarbeidet av BS.