Vi er inne i et spill: En jeg-person blir forfulgt og får følge av en kvinne som synes å vite mer om hvorfor de blir forfulgt enn ham. Begge mener de å ha det de vet fra den andre. De jages rundt i landet og tilbake til hovedstaden. De avslører hovedmannen bak komplottet, som synes å være halvt statlig og halvt styrt fra utlandet, og kaller han Sherlock. Sherlock er vanligvis en helt; er paret da skurker på høyt nivå, eller er alt omsnudd? De prøver å avdekke hans psykologi, fortsatt noe paranoide, men forfølgeren er kanskje enda mer paranoid. Når alt synes å være forbi, går de i en siste felle. De møter Sherlock og utkjemper en verbal kamp.
I 'Jublende ensomhet' er tre personer inne i et slags spill, og de er alle paranoide. To av dem blir forfulgt av en tredje person - en mann de kaller Sherlock. Kvinnen synes å vite mer om hvorfor de er forfulgt enn jeg-personen. Etter å ha blitt jaget rundt i hele landet, avslører de et komplott der Sherlock tilsynelatende er hovedmannen. Men Sherlock er jo egentlig en helt, så er det de selv som er skurkene? Idet de tror de har avdekket Sherlocks psyke, går de i en siste felle.
