Vi blir født, vi lever, vi dør. For dyrene gjelder det å reprodusere seg; for Åsta har barn aldri vært en del av planen. Hun tenker at hun skal fortsette å befinne seg i det øyeblikket hun faktisk befinner seg i, resten av livet. Åsta er høy og tynn og alltid sulten. Hun er utdannet lærer, men trives bedre i jobben som rengjøringsmedarbeider, det er variert arbeid i private hjem, og kollegaene er greie nok. Hun dater en del, men bruker mye av fritiden på å se dokumentarer om temaer som opptar henne, særlig om emner innenfor biologien. Åsta bor i et rekkehus i nærheten av foreldrene. Faren tror på en Gud som skal dømme levende og døde, mens moren setter sin lit til økonomiske investeringer. Broren Kristian er revisor med eget firma, Åsta skjønner ikke at han kan interessere seg for noe av det han gjør. Så er det dette som er livet? Eller er det bare sånn Åsta vil det skal være? "Livslyst" følger en nokså alminnelig kvinne gjennom førtiårene og over i femtiårene. Anne Oterholm skriver ikke for de sarte, selv om det er lov å le. Det er intenst og dypt fascinerende.
Åsta er en nokså normal kvinne i førtiårene. Hun har ingen barn og har aldri hatt lyst på dem heller. Hun er utdannet lærer, men trives bedre med å jobbe som rengjøringsmedarbeider; jobben er variert, og kollegaene er helt greie. Hun bor i et rekkehus i nærheten av foreldrene sine og bruker fritiden på å se på dokumentarer om temaer som opptar henne. Åsta har bestemt seg for å leve resten av livet sitt i det øyeblikket hun er i nå, men hun spør seg selv om det er dette som egentlig er livet - eller om det bare er slik hun har bestemt seg for at det skal være. Omtalen er utarbeidet av BS.
