Theis bur åleine og har ikkje mykje omgang med andre enn hunden Snuppa. Men Snuppa er gammal og må avlivast, og Theis tek kontakt med dottera Ruby etter fleire års stille. Ruby kvir seg for å ha noko å gjere med den tidvis alkoholiserte faren. Ho og sambuaren har dessutan lenge prøve å få barn saman, utan hell, og nye møte med faren minner henne om alt det dei ikkje får til, nokon av dei. Pappa var nesten på Woodstock er ein roman om korleis oppveksten formar oss, om skam og tilgjeving. Det ei forteljing om om dei forventningane ein har til seg sjølv og til kvarandre, og om korleis det ein ønskjer seg aller mest, ofte er nærare enn ein skulle tru.
'Pappa var nesten på Woodstock' handlar om Theis, ein tidvis alkoholisert far, og dottera Ruby. Dei har ikkje hatt kontakt på fleire år. Ruby har ikkje behov for å ha noko å gjere med far sin. Akkurat no har ho dessutan meir enn nok anna å tenkje på. Ho og sambuaren har lenge forsøkt å få barn, og dei får det ikkje til. Men Theis bur åleine, og no må den gamle hunden hans, Snuppa, avlivast. Og då har ikkje Theis nokon andre enn Ruby att. Kan Ruby møte far sin utan at minne frå fortida vil øydeleggje alt? Romanen kretsar rundt tema som skam, tilgjeving, forventningane vi har til oss sjølve og andre - og korleis vi vert prega av oppveksten vår. Omtalen er utarbeidd av BS.