-
Oi! Jeg begynte på denne boka med forventingen av å lese en fyrs dagbok ved hans reise alene gjennom en labyrintisk marmorverden, der han og hans venn er de eneste folka. Dette er også forventninga jeg foreslår at enhver som leser denne bør ha når de plukker den opp. «Piranesi», boka, fikk min nysgjerrighet til å våkne og bydde på seg en vidundersans, mens man så «Huset» gjennom den spørrende Piranesi, mannen. Jeg vil bemerke at jeg ikke klarte å sette meg inn i den norske utgaven, men den engelske falt godt i smak.
01.07.2024, 17:29 Edo, 28
Rapportér