Hver eneste morgen har en innside og en utside. På innsiden kan for eksempel ville hester løpe over en åpen slette mens det i rommet man sitter ikke skjer særlig mer enn at støv sirkler rundt i morgenlyset. Det kan også være motsatt. Man kan våkne omgitt av ville hester mens støv sakte faller ned i en. Steinen er en historie om å svelge en stein. Om å sperres inne mot sin vilje. Og om å lete etter åpninger og sammenhenger.
«Steinen» er en beretning om å være innelåst, til ens eget beste, men mot sin egen vilje. Det er en fortelling om å bære på noe inni seg som må opp og ut, men som likevel ikke vil. I et dvelende og poetisk språk skildrer Vegard Sætren hvordan det er å være på innsiden av en lukket avdeling, og på innsiden av et sinn innelukket i seg selv. Omtalen er utarbeidet BS.