Handlingen i denne boka er satt hundre år tilbake i tid, til en liten gruppe menn et sted ved den islandske kysten som gjør seg klar til å gå om bord i båten. De skal ut ovpå havet på jakt etter det som er mer verdt enn alt: torsk. Teksten tar oss med på mennenes erfaringer og tanker i møtet med havet og tragedien som venter en av dem der. I siste del av boka forskyves perspektivet til det lille handelsstedet som har vokst frem som følge av torskefisket, og menneskene som lever der, deres drømmer og nederlag, på et sted hvor den lille verden møter det store. Jón Kalman Stefánsson er tidligere nominert til Nordisk Råds Litteraturpris to ganger for sine romaner og novellesamlinger.
Det er seks mann i en åpen båt, det er det store havet, det er torskens rikdommer, det er fjellene og skyene, det blåser opp. Det har vært slik i hundrevis av år, det har alltid vært like hardt, og like farlig. Bare Bardur kan tenke seg et annet liv. Det er derfor han bærer en bok i sekken. Ved siden av ham sitter gutten. Han har knapt begynt å leve, og nå må han forstå døden. Er det slik det er å være mann, å være menneske? Og hvordan kan man fortelle om det?
Islendingen Jón Kalman Stefánsson har skrevet en roman om lykke og ulykke, om himmelen og bølgene, om sorgen og kjærligheten, om alle menneskenes drømmer i en liten fiskerlandsby ved havet. Det er en liten genistrek av en bok, som utspiller seg for mer enn hundre år siden - og i dag