På gjengrodde stier (1949) ble Hamsuns siste bok . 13 år etter romanen Ringen sluttet. Dikterens omega avsluttes slik: «St. Hans 1948. Idag har Høyesterett dømt, og jeg ender min skrivning.» Siden debuten med Den gåtefulle i 1877 var det gått 72 år. I boken beretter dikteren om sin skjebne i tiden fra han i mai 1945 . på grunn av sin støtte til Nasjonal samling og protyske holdning under 2. verdenskrig . ble satt i husarrest på Nørholm og frem til høyesterettsdommen tre år senere. Denne utgaven av På gjengrodde stier er basert på Samlede verker 1.27 (2007.2009, ny utgave). Teksten har her gjennomgått en varsom språklig revisjon i retning av moderne riksmål.«Varig svekkede sjelsevner? Det lyder ikke meget trolig, ikke for den som har gått gjennom disse notatene.»Philip Houm i sin anmeldelse av På gjengrodde stier i DagbladetKnut Hamsun ble født 4. august 1859 i Gudbrandsdalen. I 1862 flyttet familien til Hamarøy i Nordland. Hamsun fikk sitt litterære gjennombrudd i 1888 med et fragment av det som senere skulle bli boken Sult (1890). I 1920 mottok han Nobelprisen for romanen Markens grøde (1917). Etter mer enn 70 år i tjeneste hos ordene døde Hamsun 19. februar 1952 på sin gård, Nørholm, ved Grimstad.
Enkelte har kalt På gjengrodde stier for et forsvarsskrift. Det er den 90-årige dikterens enetale, et menneskelig dokument, hvor Hamsun atter sprudler, minnes barndommen i Nordland, ungdomsårene i Amerika og sine reiser i Europa. Dette er en erindringsbok der den døve og halvblinde dikterhøvdingen, forlatt og sviktet av de fleste, forteller fra sykehuset i Grimstad og fra gamlehjemmet på Landvik hvor han oppholdt seg mens han ventet på at saken hans skulle ferdigbehandles.