«Bomben hadde fungert tålelig bra, så når det gjelder dét, har han all mulig grunn til være fornøyd. Selv om han er urolig for det nøyaktige utfallet av operasjonen, burde den bære frukter. De overlevende prøver allerede å hjelpe ofrene som ligger på bakken. Jean forsvinner ned i undergrunnen. Han har ikke tenkt å hjelpe noen. Det var han som la bomben der.» Jean Garnier har ikke mer å tape: moren hans er i fengsel, kjæresten er drept og han har mistet jobben. Stilt overfor en sånn person, må Camille Verhoeven gå fram med den ytterste forsiktighet. Og er bombemannen virkelig en trussel for samfunnet, eller er han bare en taper med storhetsvanvidd.
Dette er fjerde boken om kriminaletterforsker Camille Verhoeven. Jean Garnier har ikke mer å tape, moren er i fengsel, kjæresten er drept og han har mistet jobben etter sjefens mistenkelige dødsfall. Desperat planlegger han å sprenge syv bomber hver 24. time rundt om i Paris. Etter at den første bomben har gått av, overgir han seg til politiet. Han har ett enkelt ønske, frigi moren ellers vil de andre bombene gå av en etter en. Verhoeven står overfor et dilemma, er bombemannen en reell trussel for samfunnet eller står han overfor en taper som ser for mye på TV? Og i mens tikker tiden til at neste bombe skal gå av.