Duellen (1891) er Tsjekhovs lengste fortelling, han kaller den selv en roman. Opp mot den myke humanisten Lajevskij setter dikteren den viljesterke zoologen von Koren, en puritansk fanatiker med skråsikre meninger om hvem som er nyttig her i verden. Ingen kjenner den virkelige sannhet, enes de om til slutt. Menneskenes heroiske oppgave er å nærme seg sannheten - sammen. Det er en vanskelig oppgave. Men Tsjekhov er ikke fremmed for at menneskene gjennom medmenneskelighet og felles anstrengelser en gang kan nå frem til den virkelige sannhet. Noen håpløs pessimist, noen "aftenskumringens sanger" ble han aldri. Tvertimot, han hadde tro på fornyelsens kraft, på menneskets streben mot et bedre liv og en lysere fremtid.