«I årevis hadde jeg hatt å gjøre med folk som var rede til å gå i døden for frihandelens skyld.» Florent-Claude Labrouste er en depressiv agronom, hjemsøkt av sin fortid, i eksistensiell bevegelse mot et bakteppe av et samfunn i krise. Han er lei av jobben og enda mer lei av sin unge, overfladiske japanske samboer, som han bare har forakt til overs for. Etter å ha overveid å drepe henne, bestemmer han seg heller for å gå for en frivillig forsvinning. Han vender tilbake til sine røtter på bygda i et Frankrike som er ødelagt av globalisering og EUs liberale fellesskapspolitikk. Bøndene sliter med å få enden til å møtes, og bygdefolket er modne for oppgjør. Det eneste som holder ham oppe er stadig høyere doser av den antidepressive medisinen Captorix - og ideen om å treffe igjen sin tidligere kjæreste, Camille. Men er det i det hele tatt mulig å være lykkelig i et moderne, vestlig samfunn?
Florent-Claude Labrouste er en 46 år gammel agronom. Han arbeider for det franske landbruksdepartementet, bor sammen med sin japanske kjæreste og er dypt deprimert. Han forakter alle marginaliserte grupper i samfunnet, slik han forakter svakheten han finner hos seg selv. Etter å ha vurdert å drepe samboeren, beslutter Florent-Claude å heller forsvinne i stillhet. Han forlater Paris og setter kursen mot sine røtter på den Franske landsbygda. På veien møter han gamle flammer, en barndomsvenn og distrikter som er i ferd med å bukke under for globalisering og EUs dereguleringer. Det brygger til opprør, og Florent-Claudes doser med antidepressiva øker stadig. Romanen sirkler inn spørsmål om de reelle mulighetene for å bli lykkelig i et moderne, vestlig samfunn gjennomsyret av nyliberalisme. Michelle Houellebecq er en av Frankrikes viktigste samtidsforfattere, prisbelønnet og oversatt til en rekke språk.
