Vinteren 1925 brøt det ut drifteri i den lille gullgraverbyen Nome i Alaska. De måtte få livreddende medisiner utenfra, men sjøveien var islagt og flytransport fortsatt bare eksperimentelt. En serumsstafett med hundeslede var eneste alternativ. Ingen ville normalt ha begitt seg ut i ekstremkulden og vinterstormene som herjet, men nå lå barn for døden og hele nasjonen heiet hundekjørerne fram. Den vanskeligste og farligste delen av ruta ble overlatt til Leonhard Seppala fra Nord-Troms og et spann med den enestående lederhunden Togo.

Historien om kvenen LEONHARD SEPPALA (1877-1967) er blant de mest dramatiske og fascinerende fortellingene i norsk utvandrerhistorie. Gullgraver, hundekjører, idrettsmann og folkehelt - en ekstraordinær skjebne i en tid preget av dramatiske utfordringer.