Tiden går uendelig sakte for de to som er glade i hverandre. Johan som strever med sin utdannelse i Paris, og Elise alene med ansvar for fem barn, sitt forfatterskap og uønskete beilere hjemme i Hammergaten.
Hun skriver om mennesker hun kjenner, og om deres ublide skjebner, men plutselig befinner hun seg selv midt i en dramatisk situasjon...
Lort-Anders snudde ryggen til politifolkene og vendte seg mot Elise isteden.
"Er'u redd nå'a, Elise?"
Elise begynte å skjelve, tennene klapret i munnen på henne. Hun fikk ikke frem et ord.
Han lo igjen, en hes og hard latter. "Detta har jeg venta på i fire år, skjønner'u. Nå er'e min tur. Endelig skarr'u få igjen."