Forlaget skriver om denne boka:
Med ektefeller på grensevakt blir det harde tider for familiene der hjemme. I tillegg kommer frykten for en krig mot "svenskeradden".
Emanuel får høre at Johan har vært innom verksmesterstua, og blir sjalu. Han forbyr Elise å be ham inn flere ganger. Han fortsetter å skrive lange brev fra grensen, men Elise savner varmen, lengselen og omtanken i dem. Har følelsene hans kjølnet så fort, eller er det krigstrusselen som preger ham?