I Romantikkens univers utforsker Geir Uthaug det romantiske begrep, dets betydning og opprinnelse gjennom åndsretningens mange faser og uttrykksformer. Vi møter en rekke av romantikkens hovedskikkelser, som Schlegel, Goethe og Novalis i Tyskland, Byron, Blake og Shelley i England, Rousseau, Lamartine og Delacroix i Frankrike, og boken er rikt illustrert med bilder av blant andre Turner, Friedrich, Moreau og Goya. Forfatteren ser romantikken som et mangfold med en fellesnevner: følelsenes reaksjon mot fornuftsdyrkelse, og fantasiens plass i den menneskelige bevissthet. For romantikerne var kunsten en vei inn til sjelens innerste vesen, de dyrket geniet, hatet konvensjoner, var fascinert av det fantastiske og det enestående. I arkitekturen prioriterte de det estetiske, i kunsten det overskridende. De søkte det guddommelige i naturen, de utforsket grenselandet mellom en ytre og indre virkelighet. Det var det gåtefulle, det uoppklarte, det mangetydige ved tilværelsen som grep det romantiske sinn. Boken er fylt av kontraster: skjønnhetsdyrkelse og fascinasjon for det groteske, verdenssmerte og entusiasme, dødslengsel og evighetstørst: Romantikerne hadde et budskap de ville gi verden: En opphøyelse av driften i den menneskelige streben. Boken er et møte med den historiske romantikken, men i enda høyere grad handler den om romantikkens vesen, betydning og verdier. Under ligger forfatterens tro på at romantikkens beste ideer ikke er utdaterte, men danner grunnlag for et friere syn på kultur, natur og menneskelighet også i dag.
I Romantikkens univers utforsker Geir Uthaug det romantiske begrepets betydning gjennom åndsretningens mange faser og uttrykksformer.
Romantikkens mangfold hadde en fellesnevner: følelsenes reaksjon mot ensidig fornuftsdyrkelse, og fantasiens plass i den menneskelige bevissthet. For romantikerne var kunsten en vei inn til sjelens innerste vesen. De dyrket geniet, hatet konvensjoner, var opptatt av det fantastiske og enestående.
Vi møter en rekke av romantikkens hovedskikkelser, som Schlegel, Schelling og Novalis i Tyskland, Byron, Keats og Shelley i England, Rousseau, Nerval og Delacroix i Frankrike.
De søkte det guddommelige og sublime i naturen, de utforsket grenselandet mellom en ytre og indre virkelighet. Det var det gåtefulle, det uoppklarte, det mangetydige som grep det romantiske sinn.
Romantikkens univers er et møte med den historiske romantikken, men i enda høyere grad handler den om romantikkens vesen, betydning og verdier. Under ligger forfatterens tro på at romantikkens beste ideer ikke er utdaterte, men danner grunnlaget for et friere syn på kultur, natur og menneskelighet også i dag .
