Med stor fortellerkraft har Tove Nilsen skrevet en reflekterende og rik roman om dødelighet og kjærlighet, om brudd og forandring - og om kronisk reiseglede. Hun er tilbake på Kreta, som hun har besøkt så mange ganger at det er som et hjem for henne. Landskapet, menneskene - og dyrene - er kjente, men livet på den greske øya er endret. Flyktninger kommer over havet. Det er lite penger i omløp og færre jobber, men desto mer stahet og livsglede. Hun forlater Norge på det vakreste, 17. mai 2016. Hun har avsluttet et kjærlighetsforhold og tenker på hva det vil si å være fri eller tilknyttet. Hun nyter Kretas frodighet, mellom katter, hunder og forunderlige historier. Likevel går tankene til den norske våren og til en mann hun vet at hun er på vei inn i ny kjærlighet med.
Tove Nilsen har besøkt Kreta gjennom 25 år, og utviklet et nært forhold til øya. I «Kreta-døgn» skrev hun en hyllest til øya og menneskene der. Tretten år etter kommer oppfølgeren til boken. Landskapet og menneskene er fremdeles kjente, likevel er ingenting som før. Det er mindre penger i omløp, og mindre arbeid å finne. I Middelhavet driver båter med flyktninger omkring, og bak bølgene finnes en krig som tar stadig flere liv. Samtidig er det ikke bare øya som har forandret seg. Hun selv kommer til øya som en annen. Hun har avsluttet et langt kjærlighetsforhold, og tenker på hva det vil si å være fri. Likevel går tankene til den norske våren og til en mann hun er på vei inn i et nytt kjærlighetsforhold med.