I sin nye essaybok, Sulten og skjønnheten, formulerer Erland Kiøsterud en serie etiske og eksistensielle spørsmål for vår tid. Hvordan finne et språk for vårt forhold til naturen, når mennesket ikke lenger står over alt som lever? Hvem blir vi, når de gamle fortellingene våre ikke lenger er gyldige, og selvforståelsen truer vår eksistens? I Sulten og skjønnheten søker Kiøsterud etter noe vi ennå ikke har språk for: en ny måte å erfare naturen og leve i verden på, og en ny fortelling å handle innenfor.