Alle disse fenomenene kan samles under paraplyen «postmodernisme», et begrep som på 1980- og 1990-tallet appellerte sterkt til mange i Norge, før fascinasjonen brått tok slutt.

Da postmodernismen kom til Norge følger sporene av et ord og reaksjonene det utløste: jubel, nysgjerrighet, forvirring, sinne. Gjennom intervjuer, reportasjer og samtidige kilder fortelles historien om postmodernismen på norsk, fra arkitektur og litteratur til filosofi og statsvitenskap. I tillegg reflekterer forfatteren over hvordan strømningen påvirket hans egen generasjon: de som ble voksne på 1990-tallet.

Boka er et mentalitetshistorisk portrett, en akademisk farse, en mulig intellektuell tragedie og et forsøk på å forstå hvilken arv postmodernismen etterlot oss. På mange måter kom fenomenet sent til Norge. Men kanskje var det egentlig forut for sin tid?