Forlaget skriver om denne boka:
"Skulle den talende derimot mene at det er det store ved ham at han aldri har vært angst, da skal jeg med glede innvie ham i min forklaring, at det kommer av at han er meget åndløs."
Søren Kierkegaard (1813-1855) gir i Begrepet angst en rik, nyansert og psykologisk dyptpløyende fremstilling av den angsten som plutselig kan bølge gjennom et menneskes liv. Han omtaler angst som en form for svimmelhet som oppstår idet individet skuer ned i sin egen mulighet. Frihetens mulighet skaper angst, fordi den også bringer med seg ansvaret for egne valg, ansvaret for eget liv, og dermed også muligheten for å mislykkes, miste seg selv.
Boka er et referanseverk for betydelige deler av det 20. århundres teologi og litteratur og har avstedkommet en egen retning innenfor moderne psykologi: eksistenspsykologien.

«Søren Kierkegaards BEGREPET ANGST fra 1844 er den første boken som i sin helhet vier seg angst som tema. Mer presist er det her angst gjøres til et selvstendig filosofisk problem. Når vi i dag skiller mellom frykt som noe lokaliserbart og konkret, og angst som gjenstandsløs - frykt for intet - er det et skille som først etableres i denne boken. Samtidens språkbruk kjente ikke denne betydningsforskjellen. Samtiden har øyensynlig heller ikke vært særlig opptatt av verken denne psykologiske distinksjon eller bokens tema tikk for øvrig. BEGREPET ANGST av Vigilius Haufniensis, «den årvåkne københavner» (Kierkegaard skrev pseudonymt), ble ikke omtalt i noen av Københavns aviser da den kom ut den 17. juni 1844, og førsteopplaget av boken på skarve 250 eksemplarer var ikke solgt ut før sommeren r855. I dag regnes BEGREPET ANGST som et av de mest leste og kommenterte filosofiske skrifter i det tyvende århundre.»

Fra Thor Arvid Dyreruds innledende essay.

BEGREPET ANGST foreligger her for første gang på norsk, oversatt av Knut Johansen.