Forlaget skriver om denne boka:
Mary Wollstonecrafts Et forsvar for kvinnens rettigheter er et av de tidligste og mest sentrale kvinnepolitiske manifest. Boken vakte enorm oppsikt da den ble publisert i 1792, og har i kraft av sitt visjonære innhold fortsatt å provosere og inspirere. Wollstonecraft skrev med den franske revolusjonen som bakteppe, i en tid og et miljø med intens intellektuell aktivitet. Hennes radikale påstand er at forutsetningen for virkelig frihet er et samfunn basert på likhet mellom kjønn og sosiale klasser.

I 1790 forfattet Wollstonecraft A Vindication of the Rights of Men som et direkte motsvar på filosofen Edmund Burkes kritiske refleksjoner i etterkant av den franske revolusjonen. Her finner man grobunn for mye av det tankegodset hun viderefører i A Vindication of the Rights of Woman.
Inspirert av de franske revolusjonæres rop om frihet og likhet, argumenterer hun for en ny maktfordeling og en oppgradering av kvinnen som selvstendig, tenkende individ. Hun angriper Rousseaus kjønnsdifferensierte pedagogikk slik den framstår i Émile, og slår fast at fornuften er kjønnsløs. Ved å bestride den rådende koblingen mellom kjønn og natur, viser hun at kjønnsforskjeller nesten unntaksvis skyldes oppdragelse og utdannelse.
Wollstonecrafts likhetstenkning var ment å frigjøre både menn og kvinner fra et samfunn preget av fordommer og stengsler, og hennes samfunnspolitiske idéer har hatt påvirkningskraft utover feminismen. Wollstonecrafts betydning som forfatter og filosof, hennes skarpe penn, vidd og glødende engasjement gjør Et forsvar for kvinnens rettigheter til en klassiker.

A vindication of the rights of woman (Et forsvar for kvinnens rettigheter) fra 1792, er Mary Wollstonecrafts filosofiske hovedverk og et feministisk pionerskrift.

I denne innflytelsesrike teksten drøftes temaer knyttet til menneskerettigheter og pedagogikk, etikk og moral, kjønn og natur, invivid og samfunn. Sentralt i Wollstonecrafts tenkning står forståelsen av mennesket som et autonomt og frihetssøkende individ. Hun polemiserer mot Rousseaus kjønnsdifferensierte filosofi, argumenterer mot forestillingen om at fornuft og følelser er kjønnsspesifikke, og bestrider teoriene om at kvinner og menn skulle ha ulike forutsetninger for å etterstrebe og oppfylle høy moral. "Det er på tide med en revolusjon i kvinners væremåte", skrev Wollstonecraft, og med dette verket bidro hun til å sette kvinnesaken på dagsordenen.

I løpet av 1800-tallet kom boken i flere enn femten opplag bare i England, og den ble snart oversatt til en rekke språk.