Hannah skal besøke bestefar. Han kan ikke bo hjemme lenger, for han glemmer hvor han bor og må passes på hele tida. Hannah lurer på hvordan det er å ikke huske noen ting, og prøver å tenke seg hvordan bestefar har det. Det er rart å møte ham, og litt skummelt at han ikke husker henne, men Hannah prøver å få ham med og leke likevel.

Det oppstår glimt av kontakt mellom de to, varmt og sårt skildret, og med godt blikk på konkrete detaljer. Akin Duzakins bilder kompletterer teksten slik at realistiske og fantasifulle element skaper en helhet.