Dette er historien om hverdagen til en ung mann med en økende følelse av fremmedgjøring i sitt eget liv. Det er en historie om et menneske på vei mot erfaringen av den absolutte likegyldighet. Vi følger en ung manns livsglede til det ytterste. Dagene glir forbi, uten noen store begivenheter. Det er endeløse vandringer om natten, uten mål og mening. Det skjer ingenting, men heller ingenting blir gjort for å endre situasjonen. En mann som sover gir et reflektert innblikk i en manns følelser av egen meningsløshet.
En mann som sover er historien om hverdagen til en ung mann med en økende følelse av fremmedgjøring i sitt eget liv; en historie om et menneske på vei mot erfaringen av den absolutte likegyldighet. Romanen følger innbitt en ung manns livslede til det ytterste: begivenhetsløse dager glir forbi; endeløse vandringer om natten uten mål og mening; døsige morgener tilbragt i sengen, lyttende med halvhjertet oppmerksomhet til naboens bevegelser på den andre siden av veggen. Ingenting skjer og det blir heller ikke gjort noe som helst for å endre på situasjonen. Som om romanen selv var i en tilstand av lediggang gir den et dypsindig innblikk i en manns følelse av egen meningsløshet.
På tross av fortellingens rotløshet fremstår En mann som sover som et litterært eksperiment av ypperste klasse. I krysningspunktet mellom form og innhold utpeker romanen seg som et lite mesterverk fra en av vår tids største forfattere.