Denne essaysamlingen gir to ulike perspektiver på temaet selvskading. Kristin Ribe, som skadet seg selv i mer enn 13 år, skriver åpent om sine personlige erfaringer med selvskading, møtene med hjelpeapparatet og om hvordan hun endelig fikk den hjelpen hun trengte. Lars Mehlum er professor i psykiatri og suicidologi. Han bidrar med faglige betraktninger om emnet og diskuterer blant annet hva selvskading handler om, viktigheten av å skape tillit mellom behandler og pasient og hvordan man kan opparbeide evne til selvmedfølelse. Boken henvender seg til behandlere, mennesker som skader seg selv, pårørende, studenter og lærere.
Et mektig epos som fortjener en stor leserskare. Her kommer den lidendes stemme tydelig fram - helt uten tilføyelser eller kritiske kommentarer fra den faglige medforfatter. Boken makter å berøre meg som leser på tross av lang fartstid i fagområdet, og kanskje er det nettopp derfor den hever seg over andre fagbøker. Viktigst av alt er imidlertid at den klarer å formidle håp i alt det dystre. Dag Willy tallaksen, førstelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Kristin Ribe fortel om korleis ho endeleg fekk den hjelpa ho trengte for å bli sin eigen gode venn. Lars Mehlum er spesialist i behandling av menneske som sjølvskadar. Desse to spesialistane bidrar med kvart sitt perspektiv, for at vi kan forstå litt meir. Som terapeut for personar som sjølvskadar, har eg ofte opplevd at eg møter døyve øyrer når eg snakkar om håp. Da har eg hatt ein fantasi om å kunne hale ei som Kristin ut av skapet mitt, peike på henne og seie «Sjå sjølv! Det nyttar!» Heidi bjørnerem, overlege, Distriktspsykiatrisk senter Molde
