Erlend O. Nødtvedts tredje diktsamling blander i nødtvedtsk stil det gamle med det nye, det arkaiske med det nåtidige og umiddelbare. En eksperimentvillig samling som preges av et gnistrende språklig overskudd.
Vestlandsnærheten er sterk i Nødtvedts tekster, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi. I denne samlingen møter leseren et avgjort bergensk jeg som lengter etter å frigjøre seg fra sitt indre troll og krysse vebandet, gjerdet rundt det hellige, i tussmørke sommernetter der hulderen danser og fossegrimen venter på sin elev.