Nitten år gamle Maria kommer en sommerdag til en oase nær ørkenen Sahara. I Norge er året 1970, i Tunisia er det 1390. Det føles som om hun har kommet hjem. Maria ligger i en seng sammen med Aziz. De hvisker, kysser og stryker hverandres hud. Fra utsiden kan de høre hanegal, eselskrik og tassende nakne føtter. I oasen bor også Bab, han som snakker om alt som er vanlig og uvanlig, om forskjellen på ro og uro. Og Dedé, som snakker om månen. Her blir Maria forelsket.
En sommerdag kommer Maria til en oase nær ørkenen Sahara. Hun er nitten og fra Norge. Der er året 1970, i Tunisia er det 1390. Maria er en roumíja, en fremmed, men det er som om hun har kommet hjem. I en seng i et rom uten tak ligger Maria og Aziz. De hvisker og kysser mens hendene stryker den andres hud. Utenfor høres hanegal og eselskrik og lyden av nakne føtter. I oasen bor også Déde som snakker om månen - «de har jo ingen måne der Maria kommer fra» - og Bab som drikker hårvann og snakker om alt som er vanlig og uvanlig, om forskjellen på ro og uro, og om betydningen av å ligge våken om natten. Her blir Maria forelsket. "Fleur" er en original og inspirert kjærlighetsroman om ømhet og eros, om betydningen av å sette seg selv i bevegelse, og om lengselen etter ikke bare å finne sin plass på jorden, men å finne sin plass i kosmos.