I denne personlige romanen skriver Anne B. Ragde om sin egen mor Birte, alenemoren som jobbet som maskinfører på en plastposefabrikk. Hun hadde en stor, men uutnyttet intellektuell kapasitet og ufravikelig tillit til høyresiden i norsk politikk. Etter en opprivende skilsmisse fikk Birte eneansvar for sine to døtre. Ragde skildrer gode opplevelser fra oppveksten i Trondheim, men også vanskelige tider med det opprivende bruddet mellom foreldrene og konfliktene som oppstod da Anne flyttet hjemmefra og etablerte sin egen familie. Romanen er en fortelling om livsmot og trass, om familiebånd og en mor som kunne være hard og distansert, men som likevel var høyt elsket av sine døtre.
- Det er så fint å snakke om mat med deg, mamma. - Lage det, spise det, snakke om det. Men husker du at jeg noen gang tok deg på fanget og koste med deg? Var nær deg? Jeg rakk akkurat å la mitt eget blikk flyte vekk før det møtte hennes. - Ikke akkurat husker, men du leste veldig mye for meg, sa jeg. Nå hadde jeg havnet på dypt vann, jeg skjønte det med det samme ordene forlot munnen. - Herregud ... For en mor jeg har vært. Leste! Som om det kan erstatte kjærlighet. Anne B. Ragde har skrevet frem et motsetningsfylt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Annes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim før og etter foreldrenes skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Den siste tiden Birte levde, var preget av unødige lidelser på et underbemannet sykehjem. Det var rystende å se sin egen mor dø som en fremmedgjort og uverdig pasient. "Jeg har et teppe i tusen farger" er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel - og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr.