4060 fanger ble sendt fra det tidligere Jugoslavia til Norge under andre verdenskrig. Hele 2398 av dem mistet livet, de fleste av dem i fangeleirer i Nord-Norge. Cirka 90 prosent av fangene var serbere. I perioden hvor leirene var underlagt tyske SS, var pinsler og utryddelse en del av driften. Det var også mange norske fangevoktere som arbeidet i leirene, og de deltok i grusomhetene i like stor grad som tyskerne. Denne boken skildrer et mørkt kapittel av norsk krigshistorie som ikke alle kjenner til. Den bygger på historien til Nikola Rokic, en av de overlevende fangene. Han vitnet i flere rettssaker mot norske fangevoktere etter krigen.
Under Den andre verdenskrig ble 4060 fanger sendt fra det tidligere Jugoslavia til Norge som slavearbeidere. 2398 av dem mistet livet. De fleste døde i fem fangeleirer i Nord-Norge. Mens leirene var underlagt tyske SS, var ufattelige pinsler og ren utryddelse en vesentlig side ved driften. I denne perioden arbeidet det også mange norske fangevoktere der − nordmenn som ikke stod tilbake for tyskerne hva mishandling og grusomheter angikk.
Over 90 prosent av disse fangene var serbere, og mange av dem ble sendt til Norge som en del av et folkemord. I vår tid reiser norske skoleelever med «Hvite busser» til Auschwitz og andre leirer for å lære av historien, men vi har også en grufull historie i Norge som få kjenner til.
Denne boken beskriver det historiske bakteppet til fangeleirene og bygger på fangehistorien til Nikola Rokić, som overlevde pinslene på «Blodveien». Han fortalte om sin skjebne i boka «Jugoslavia − mitt land», som ble utgitt i 1961.
Han vitnet i flere rettssaker mot norske fangevoktere etter krigen, og utdrag av et politiavhør gjengis her.
