Bergeners er Tomas Espedals hyllest til byen han vokste opp i, og av menneskene som bor i den. Forfatteren har akkurat flyttet tilbake til Øyjordsveien, hvor han også bodde i barndommen. Dette blir utgangspunktet for fortellingen, men Espedal retter videre blikket mot resten av Bergen. I tittelen ligger en liten hilsen til James Joyce og hans Dubliners. Boken beskrives av forlaget som en blanding av selvbiografi, diktning, refleksjon, og reiseskildring i det nære.
En roman om Bergen, og om livet, slik ingen andre enn Tomas Espedal kunne skrive den Beretningen begynner i New York City, på det lekre Standard Hotel, og ender på Askanischer Hof i Berlin, et hotell som nok har sett bedre dager. Mellom verdensbyene er Bergen. Bergens gateløp og hus, og menneskene som går i dem og bor i dem. Med James Joyces Dubliners som diskré kunstnerisk reiseledsager går Tomas Espedal gatelangs i sin hjemby. Han noterer, reflekterer, skriver dagbok og tegner portretter av byen og menneskene der. Han skriver fortellinger og noveller, møter forfatterkolleger og andre bergensere. Han hører anekdoter og skriver brev. Han lengter ut, og han lengter hjem