Boken fokuserer på den betydningen dr. Max Linde og andre tyske mesener hadde på Munchs gjennombrudd og anerkjennelse. Forfatteren har hatt tilgang til brev som ikke har vært publisert tidligere. Det dreier seg om brev fra Munch, men også om korrespondanse mellom hans mesener om hvordan det skal lykkes dem å plassere Munch i «de fine hjem». Brevvekslingen vitner om vennenes bekymring, nemlig Munchs «fuktighetsbasill», hans fyllekuler. «Ikke gi ham penger nå, for han drikker opp alt», skriver Kollmann til dr. Linde, Munchs nye venn.

Linde legger sin ære i å skaffe Munch en fremtid som kunstner i Europa og inviterer ham til Lübeck for å male. Han blir malerens rådgiver i alle livets spørsmål.