Da Hitler igangsatte sitt angrep på Sovjetunionen i juni 1941, var planen å erobre Leningrad, for deretter å ta Moskva.

Den sovjetiske motstanden tvang ham til å endre mening, og tyskerne bestemte seg i stedet for å sulte byen ut. Innbyggerne i Leningrad overga seg ikke, men de neste to vintrene var umenneskelig harde. Det var ikke mulig for forsyninger å komme inn eller for flyktninger å komme seg ut. Innbyggerne ble vitne til kollaps i strøm- og vannforsyninger, bunnløs matmangel, døde som ikke ble begravet, familier i oppløsning, mord og til og med kannibalisme.

I januar 1944, da Wehrmacht endelig begynte sin lange tilbaketrekning var rundt 750 000 sivile - over en fjerdedel av Leningrads befolkning - døde av sult.

Anna Reid skildrer en moderne europeisk bys tragiske fall basert på omfattende forskning og med underlag fra brev, dagbøker og nylig åpnede arkiver. Det er en beretning om hjerteskjærende lidelser, men også om hva som bor i mennesker i krise: utholdenhet, mot og selvoppofrelse.