I 2008 ble Barske glæder kåret til tidenes norske fjellbok. I sitt forord til denne klassikeren fremhever Stein P. Aasheim hvordan Zapffes språkkunst utløser en ubendig trang til å sitere; for eksempel Zapffes førsteinntrykk av fjellet Piggtind i Balsfjord:

Den mindet ikke så lite om både rektor og vorherre, den trængte ikke å si noe, det var nok at den var der.

Barske glæder er en sjelden velformulert og til tider hylende morsom tekstsamling. Men humoren må ikke komme i veien for den kvasse samfunnskritikeren Zapffe. Han var en en kompromissløs motstander av å temme naturen, bygge ut og tilrettelegge for naturopplevelser, og han ironiserer over fremskrittets bakside:
Alt for få nyder den betagende ensomhet i Ørnedalen. Når Ringveien kommer, vil dette bli anderledes.

Allerede i 1950-årene skrev han at vi er i "utnyttelsesbavianernes vold" og at "tidens Gud heter multiplikator". Barske glæder er en rik og mangfoldig samling tekster, som ikke bare har historisk interesse, men også forteller oss noe om vår egen samtid og om behovet for verne både natur og tankens frihet.