For første gang i norsk språkdrakt:
apokryfe tekster fra ulike sjangre som varierer mellom det selsomme og det opphøyde.

Her opptrer det banale og det mystiske, høystil og lavstil om hverandre, sier Reidar Aasgaard.

Verdens Hellige Skrifter har tidligere utgitt et bind med apokryfe evangelier. I Tidligkristne apokryfer er det tekster i andre nytestamentlige sjangre som er samlet: apostelgjerninger brev, åpenbaringer. Apokryf («bortgjemt») brukes om en del skrifter som ikke ble med i den bibelske kanon.

Ifølge Aasgaard er verdien av dem undervurdert:
Mange av dem har hatt stor utbredelse og spilt en viktig rolle i tidlig kristendom. De gir oss et unikt innblikk i den tidens religiøse mangfold. De fleste tekstene utgir seg for å være forfattet av apostlene, men er blitt til i det 2.-4. århundre e.Kr.

De er etterligninger, skrevet i from hensikt. Forfatterne spant videre på eldre stoff, både for å fylle ut hullene i historiene i Det nye testamentet og for å fremme sine egne oppfatninger. Slike tekster ble ofte tillagt berømte personer - det kunne gi dem ekstra autoritet, sier Reidar Aasgaard.