Amalie Müller var 37 år gammel da hun i mars 1884 brøt opp fra livet som skribent og fraskilt tobarnsmor i Kristiania for å gifte seg med forfatter og journalist Erik Skram, som bodde i København. De to skulle leve av å skrive, og året etter romandebuterte Amalie Skram med Constance Ring, romanen som var så provoserende at Ibsens og Bjørnsons forlag Gyldendal i København refuserte boka etter at de hadde fått den fra trykkeriet. Amalie måtte selv bekoste utgivelsen. Slik ble et forfatterliv på 20 år innledet.

Janet Garton skriver levende om et forfatterliv - og et ekteskap - som selv i dag fortoner seg som moderne. Amalie og Erik var hverandres store kjærlighet. Likevel endte samlivet med et ulykkelig brudd i 1899.

Amalie brukte sine erfaringer og sin skarpe observasjonsevne i sin diktning, men også sin fantasi, sin forestillingsevne og skapte diktverk som gjorde henne til en av de ledende skikkelsene i det moderne gjennombruddet på slutten av 1800-tallet.