Hovedbiblioteket stengt 12. august til 12. oktober. Hovedbiblioteket i Tønsberg skal få nye gulv i 1. og 2. etasje! Frem til vi stenger er samlingen tilgjengelig for publikum, men den vil gradvis bli flyttet ned i underetasjen.
I romanen Alle dør alenemøter vi ekteparet Anne og Otto Quangel som får melding om at deres eneste sønn, Lille-Otto, har falt i felttoget mot Frankrike i 1940.
De bestemmer seg for å ta opp kampen mot Hitlers nazityranni ved å skrive postkort som advarer mot regimet og som oppfordrer befolkningen til å yte motstand. De legger ut kortene i trappeoppganger og ved kontorer der folk ferdes.
Hans Fallada beskriver nøkterne berlineres kamp mot naziregimet samt oppløsningen av deres liv og verdier. Etter hvert møter vi Gestapos brutalitet og metoder for å slå ned på motstanderne. Det er sterk lesning. Romanens dramaer og nakne prosa har gitt den thrillerens særpreg.
Boken er en ny, usensurert utgave av originalmanuset som første gang ble utgitt i 1947, og innholder nytt bilde- og tilleggsmateriell.
-Denne fryktelige perioden i Europa er etter hvert fyldig beskrevet og dokumentert gjennom skrift, TV og film. Slik sett bringer denne boken lite nytt. Det er likevel nyttig å sette saker i perspektiv. Jeg er ingen historiker, men prøver likevel å ikke være historieløs. Det snakkes så mye nå om det fæle året 2020 med corona osv. Selv i et relativt kort tidsperspektiv (tilbake til 1914 – 1945) er dette likevel bagatellmessige inngrep og man kan lure på om journalister, politikere m.fl. er nettopp historieløse. Videre er det litt interessant å observere at det fortsatt ser ut til å være mulig å manipulere en betydelig andel av en befolkning gitt at utøvende makt knar på de rette budskap, metoder, spiller på folks følelser og vrir på fakta. Betryggende da å se at de fleste lands styresett etter hvert har fått nok erfaring til å motstå angrep bedre enn det den gang uerfarne tyske demokratiet. Denne boken forteller et eksempel på motstandskamp av den sorten der personer tok alt for stor risiko ifht mulig uttelling for sine livs innsats. En håpløs kamp mot en overveldende overmakt. Jeg synes boken er veldig godt bygget opp og skrevet. Det meste er vel fiksjon, som springer ut fra noen virkelige personer og hendelser. En fascinerende og gripende fortelling! Forfatteren er åpenbart godt kjent med – og gir glimrende beskrivelse av livet i Tyskland på denne tiden. Likeledes syns jeg denne plagede forfatteren sine psykologiske skildringer er svært gode. Jeg savner likevel bedre bakgrunnshistorie på politifolkene/terroristene, vil anta det hadde vært mulig å finne fram dokumentasjon på hvem de var, hvilken familie de hadde, hvilke liv de levde, hvordan gikk det med dem (slapp de ustraffet unna) og de burde vært presentert med bilder slik de Quangels er. Noe mer dokumentarisk stoff. Jeg vil tro den neppe ble særlig populær i Tyskland ved utgivelsen i 1947… Som flere andre har trukket fram, - den er bygd opp som en kriminalroman med livaktige mennesker. Men mørkt er det! Jeg var nysgjerrig på forfatterens tilnærming til hvordan mennesker som vet at de snart skal møte døden reagerer og forholder seg. Det er ei bok å lese med ettertanke, dette. Jeg kjenner jeg selv får øket puls mens jeg leser, særlig mot slutten. Og igjen og igjen blir jeg hoderystende over at det var mulig å framskaffe SÅ mye hemningsløs ondskap i det tyske riket, og få pesten utbredd over hele Europa og Norden. For ei fryktelig tid!! Jeg lander på en 5er.
-I mange okkuperte land var det en aktiv motstandskamp mot tyskerne. Men har aldri hørt om motstandskamp innad i Tyskland bortsett fra Steuffenberg forsøket i juli 1944. I denne boken møter vi det aparte paret Otto og Anna Quangels som mister sin ene sønn i kampene i Frankrike i 1940. Da innser de at nazismen er et stortfeilgrep og vil strø sand i maskineriet. De legger ut kort med antinazi propaganda på sentrale steder i Berlin, ca 270 kort ila 2 år før de blir avslørt. Vi blir kjent med hvordan Gestapo ruller opp all motstand med alle midler. Ekteparet oppnår ikke hensikten og spredningen av kortene for nesten alle kort som blir plukket opp blir straks innlevert til Gestapo som sirkler inn ekteparet som blir dømt til døden for høyforræderi.
