Globalisering og matpolitikk

Begrepet flernivåstyring har blitt stadig mer aktuelt i politiske studier, men det er fortsatt begrenset med empiriske bidrag som viser hvordan flernivåstyring konkret påvirker norsk politikk.

Flernivåstyring innebærer at ulike forvaltningsnivåer, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, veves tettere sammen. Beslutninger som fattes på ett forvaltningsnivå har innvirkning på de andre forvaltningsnivåene. Denne sammenvevingen skaper nye muligheter og begrensninger for politiske og administrative aktører, som skal fatte og gjennomføre beslutninger. Sakskompleksiteten og behovet for informasjon øker, men det skapes også muligheter for å løse utfordringer på nye, mer effektive måter.

Forfatterne gir en introduksjon til teorier og sentrale begreper, og undersøker hvordan flernivåstyring fungerer på ett bestemt politisk område: matpolitikk. Kjernen i matpolitikk er tiltak som skal sikre trygg mat med god kvalitet som frembys på en redelig måte. Matpolitikk er et politikkfelt som har fått økt oppmerksomhet de siste årene, både blant forbrukere, politikere, byråkrater og kommersielle aktører.

Dette skyldes særlig de mange store matskandalene, som kugalskap i EU og E.coli i Norge. I tillegg har matpolitikken fått oppmerksomhet ved å inngå som en del av en større reformbølge i offentlig sektor, noe opprettelsen av Mattilsynet i 2004 er eksempel på.

Reformer har endret balansen mellom ulike forvaltningsnivåer, hvor internasjonale organisasjoner har fått mer innflytelse på bekostning av den norske staten, og hvor staten har fått mer innflytelse på bekostning av kommunene. Matpolitikk har i økende grad fått betydning på tvers av landegrenser, styringsnivåer og politikkområder.

Dette har økt betydningen av flernivåstyring. I boka illustreres beslutningsprosessene og sammenhengen mellom forvaltningsnivåene på en pedagogisk måte ved hjelp av gode illustrasjoner.