Med Galileo Galilei innledes det vi i dag kjenner som moderne naturvitenskap, og Dialog over de to store verdenssystemer fra 1632 er hans hovedverk. Her argumenterer han for det kopernikanske, heliosentriske verdensbildet, det vil si at planetene beveget seg i bane rundt solen. Forskeren, pedagogen og stilisten Galileo går kraftig og polemisk til verks mot Kirkens dogmatiske standpunkt som fastholdt Jorden som universets midtpunkt. I verket redegjør Galileo dessuten for sine oppdagelser og sin forskning innen astronomi og fysikk: Venus' faser, Jupiters måner, solflekkenes bevegelser, treghetsloven, loven om fallende legemer, sentrifugalkraften og pendelens prinsipp.

Ett år etter utgivelsen ble Galileo dømt ved kjetterdomstolen i Roma og satt i husarrest resten av sitt liv. Verket sto på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker helt til 1835.

Dialog over de to store verdenssystemer er oversatt fra den italienske originalen av Kristian Østberg. Forordet er ved Atle Næss.